Vorkurs Atelier · Læringstyper
Laurillard skapte det samtalebaserte rammeverket (2002, 2012) for å understreke betydningen av interaksjon og samarbeid i utviklingen av forståelse. Hun ønsket å oppmuntre undervisere til å tenke på læringsopplevelsen fra studentens perspektiv, i motsetning til sitt eget.
Ifølge det samtalebaserte rammeverket er læring en aktivitet som foregår uformelt gjennom hele livet. Vi utvikler et begrep, handler basert på det, og modifiserer begrepet basert på tilbakemeldingene vi får på handlingen. Læring skjer derfor gjennom en prosess med handlinger, refleksjon, tilbakemelding og avklaringsløkker. Men denne prosessen med å utvikle og integrere begreper og praksis skjer gjennom interaksjon med lærere og medstudenter, som gir oss tilbakemeldinger. Det er derfor en sosial og konstruktiv prosess, der undervisere og studenter modellerer og deler praksis gjennom sine handlinger og tilbakemeldinger innenfor et læringsmiljø.
Med hver interaksjon – eller løkke – mellom studenter og undervisere, og mellom studenter og deres medstudenter, finnes det en mulighet for læring og forbedring. Dette danner grunnlaget for de seks læringstypene som vi skal utforske i denne ressursen.
Diana Laurillards rammeverk beskriver seks forskjellige typer læringsaktiviteter som støtter ulike aspekter av læringsprosessen. Denne interaktive guiden vil hjelpe deg med å forstå hver læringstype, gjenkjenne dem i praksis, og reflektere over hvordan du kan implementere dem i din egen undervisning.
For hver læringstype vil du:
Dette materialet er en forberedelse til arbeid med ABC Learning Design, som bygger på Laurillards rammeverk.
An introduction to the six learning types based on the Conversational Framework with Diana Laurillard.
Tilegnelse er det studentene gjør når de lytter til en forelesning eller podcast, leser i bøker eller på nett, ser demonstrasjoner og på videoer. På denne måten tilegner studentene seg nye konsepter, modeller, ordforråd, modeller og metoder. Tilegnelsen kan gjerne være reflekterende når studentene tilpasser nye ideer til sin eksisterende kunnskap.
Studentene ser en videoforelesning om litterær analyse av modernistisk poesi, med demonstrasjon av forskjellige analyseteknikker.
Studentene leser en lærebok om cellebiologi og ser en animasjon som viser hvordan proteinsyntese fungerer.
Sykepleierstudenter ser en demonstrasjon av hvordan man setter en intravenøs kanyle, før de selv skal øve.
Studenter ser en opptak av en 15-minutters forelesning i Panopto der foreleseren har lagt inn korte quizspørsmål underveis som sjekker forståelsen før studentene kan fortsette.
Faglærer har laget en strukturert Canvas-side med innebygde utdrag fra pensumlitteratur, korte videoklipp og lydopptak for å forklare komplekse begreper.
En lærer gjennomfører en live demonstrasjon i Zoom der hun viser en praktisk prosedyre som studentene skal lære, med skjermdeling og kommentarfunksjon.
Er følgende scenarier eksempler på læringstypen "Tilegnelse"?
Scenario 1: Studentene leser tre artikler om et emne og tar notater som forberedelse til neste undervisningsøkt.
Scenario 2: Studentene skal finne en video, artikkel eller podcast som er relevant for tematikken, og skrive en begrunnelse i et forum for hvorfor de finner den relevant.
Scenario 3: Studentene skal se fire miniforelesninger på 5 minutter hver og formulere et spørsmål til hver forelesning, som de skal ta med til klassesamlingen.
Når er det ikke tilegnelse? Når studenter ser en video og deretter må svare på spørsmål eller diskutere innholdet, begynner aktiviteten som tilegnelse, men beveger seg over i andre læringstyper som "undersøkelse" eller "diskusjon". Den passive mottagelsen av informasjon er ikke lenger den dominerende aktiviteten.
Tilegnelse vs. undersøkelse: Når en student leser en lærebok systematisk, er det tilegnelse. Når studenten derimot leser utvalgte deler av flere kilder for å sammenligne og analysere ulike perspektiver, beveger de seg inn i undersøkelsesformen.
Tenk på et kurs du underviser. Beskriv en aktivitet som hovedsakelig baserer seg på læringstypen "tilegnelse":
Hvordan kunne du gjøre denne tilegnelsesaktiviteten mer aktiv for studentene?
Undersøkelse er det studentene gjør når de utforsker, stiller spørsmål, søker og evaluerer informasjon, samler data, undersøker ideer og finner ressurser. I denne læringstypen må studentene ta mer initiativ og velge hvor de skal søke etter informasjon og hvilke spørsmål de skal stille. Dette kan innebære å bruke søkemotorer, finne og evaluere relevante kilder, teste egne hypoteser osv.
Studentene velger selv en samfunnsutfordring og samler data fra ulike kilder for å belyse ulike perspektiver på problemet.
Studentene får en teknisk utfordring og må søke i faglitteratur og på nett for å finne mulige løsningsmetoder.
Studentene undersøker aktuell forskning om et bestemt helsetema og sammenligner ulike behandlingsmetoder.
Studentene bruker digitale verktøy for å utforske primærkilder og gjennomfører en kildekritisk analyse ved hjelp av en strukturert mal.
Studentene bruker bibliotekets søkemotor for å finne fagfellevurderte artikler om et tema, og må dokumentere søkeprosessen og vurdere kildenes relevans og pålitelighet.
Studentene analyserer virtuelle data fra en simulert feltundersøkelse, hvor de må identifisere mønstre og trekke konklusjoner basert på bevisene de finner.
Er følgende scenarier eksempler på læringstypen "Undersøkelse"?
Scenario 1: Studentene får i oppgave å sammenligne tre ulike forskningsstudier om samme tema, og må analysere styrker og svakheter ved de ulike metodene som er brukt.
Scenario 2: Studentene lager en podcast der de intervjuer hverandre om ulike teorier innen faget.
Scenario 3: Studentene intervjuer fagpersoner om deres erfaringer med et bestemt fenomen, og sammenfatter funnene i et notat.
Undersøkelse vs. produksjon: Når studenter analyserer og evaluerer eksisterende materiale, er det undersøkelse. Når de begynner å skape noe nytt basert på denne analysen, går de over i produksjon. For eksempel er litteratursøk og analyse undersøkelse, mens skriving av en artikkel basert på denne analysen er produksjon.
Undersøkelse vs. øvelse: Undersøkelse handler om å kritisk analysere og sammenligne innhold, mens øvelse handler om å praktisere ferdigheter. Når en student i kjemi analyserer forskningsartikler om en kjemisk reaksjon, er det undersøkelse; når de deretter utfører eksperimenter i lab for å teste reaksjonen, er det øvelse.
Tenk på et kurs du underviser. Beskriv en aktivitet som hovedsakelig baserer seg på læringstypen "undersøkelse":
Hvis du ikke bruker undersøkende læringsaktiviteter, beskriv hvordan du kunne inkludere en slik aktivitet i din undervisning:
Læring gjennom å øve/praktisere hjelper studentene til å bearbeide kunnskapen ved å bruke den i en kontekst og bruke tilbakemeldinger for å forbedre sine resultater. Tilbakemeldinger kan komme fra selvrefleksjon, andre studenter, studentassistenter, underviseren eller fra aktiviteten selv (om den viser hvordan studentene kan forbedre seg).
Studentene øver på uttale ved å gjenta fraser og få automatisk tilbakemelding fra en språklæringsapp om hvor nøyaktig uttalen deres er.
Studentene løser et sett med ligninger og får umiddelbar respons på om svarene er riktige, med hint om hvordan de kan løse lignende problemer.
Legestudenter øver på å ta blodtrykk på en simuleringsdukke og får feedback på sin teknikk fra en instruktør.
Studentene deltar i interaktive økter hvor de svarer på åpne spørsmål, deltar i ordskyer og gjennomfører enkle quizer som gir umiddelbar tilbakemelding og legger grunnlag for videre diskusjon og refleksjon.
Studenter bruker Excel for å teste økonomiske modeller der de kan endre variabler og se hvordan endringene påvirker resultatet, med innebygde kontrollspørsmål.
Faglærer har laget en serie med Canvas Quiz med forgreningslogikk, slik at studenter som svarer feil blir ledet til ekstra øvelsesoppgaver før de kan gå videre.
Er følgende scenarier eksempler på læringstypen "Øvelse"?
Scenario 1: Studentene jobber i et regneark hvor de kan endre på etterspørselen for forskjellige varer og se hvordan det påvirker tilbudet. Deretter forklarer de utviklingen basert på teorien om tilbud og etterspørsel.
Scenario 2: I en nettbasert time i biologi bruker studentene et virtuelt laboratorium for å lære hvordan man isolerer DNA ved hjelp av "etanol/fenol"-metoden.
Scenario 3: Studentene ser en video som demonstrerer en statistisk metode, og tar detaljerte notater om fremgangsmåten.
Øvelse vs. tilegnelse: Når en student ser en demonstrasjon av en prosedyre, er det tilegnelse. Når studenten deretter selv gjennomfører prosedyren og får tilbakemelding, er det øvelse. Det aktive elementet og tilbakemeldingsløkken er det som definerer øvelse.
Øvelse vs. produksjon: Øvelse fokuserer på å utvikle ferdigheter gjennom gjentatte forsøk og forbedringer, mens produksjon handler om å skape et ferdig produkt. Når en musikkstudent øver på en vanskelig passasje gjentatte ganger, er det øvelse; når de spiller inn en fullstendig fremføring, er det produksjon.
Tenk på et kurs du underviser. Beskriv en aktivitet som hovedsakelig baserer seg på læringstypen "øvelse":
Hvordan kunne du forbedre tilbakemeldingssystemet i denne øvelsesaktiviteten?
Læring gjennom å produsere selv er en måte å motivere studentene til å samle det de har lært ved å fremlegge deres nåværende forståelse av faget og hvordan de vil bruke det i praksis. Produksjon som læringsform blir ofte brukt som videreføring av en/flere av de andre læringsformer. Produktet representerer det som har skjedd tidligere.
Studentene skaper en digital fortelling med bilder, tekst og lyd for å vise sin forståelse av et faglig tema.
Studentene skaper infografikk eller interaktive visualiseringer basert på datasett de har analysert.
Studentene skriver blogginnlegg hvor de kobler faglige teorier til aktuelle hendelser og egen refleksjon.
Studentene produserer et digitalt essay hvor de integrerer tekst, bilder, video og lenker for å skape en sammensatt faglig fremstilling av et tema.
Studentene planlegger, spiller inn og redigerer en podcast-episode om et fagtema, hvor de må gjøre komplekse ideer tilgjengelige for et bredt publikum.
Studentene samler sine arbeider i en digital portefølje med refleksjonsnotater som forklarer deres faglige utvikling og læringsprosess.
Er følgende scenarier eksempler på læringstypen "Produksjon"?
Scenario 1: Studentene lager en kort video hvor de forklarer et teoretisk begrep ved hjelp av konkrete eksempler og analogier.
Scenario 2: Studentene ser en introduksjonsvideo om et tema og svarer deretter på spørsmål i et quiz-format for å teste sin forståelse.
Scenario 3: Studentene skriver et refleksjonsnotat hvor de anvender fagets teorier på en selvvalgt case fra praksis.
Produksjon vs. øvelse: Produksjon handler om å skape et sluttprodukt, mens øvelse fokuserer på å utvikle selve ferdigheten. Når en student skriver flere utkast til en tekst for å forbedre skriveferdighetene, er det øvelse; når de ferdigstiller en artikkel for publisering, er det produksjon.
Produksjon vs. samarbeid: Individuell produksjon er når en student skaper noe på egenhånd. Når produksjonen skjer i fellesskap med andre studenter gjennom kontinuerlig diskusjon og felles beslutninger, beveger aktiviteten seg over i samarbeid.
Tenk på et kurs du underviser. Beskriv en aktivitet som hovedsakelig baserer seg på læringstypen "produksjon":
Hvordan kunne du variere produksjonsaktivitetene for å gi studentene flere måter å vise sin kunnskap på?
Læring gjennom diskusjon skjer når studenter utveksler ideer, forsvarer ulike synspunkter og får tilbakemeldinger på sine egne tanker. Diskusjon kan skje i organiserte, planlagte aktiviteter, men kan også oppstå mer spontant når studenter engasjerer seg i dialog med hverandre eller underviseren.
Studentene diskuterer faglige tekster i mindre grupper ledet av en faglærer eller studentassistent, hvor de må analysere og evaluere ulike argumenter.
Studentene tildeles ulike standpunkter i et faglig kontroversielt tema, og må forsvare sine tildelte posisjoner med faglige argumenter.
Studentene poster sine tanker og kommenterer på medstudenters innlegg i et digitalt diskusjonsforum, med fokus på å stille kritiske spørsmål.
Studentene vurderer hverandres arbeid i Canvas ved hjelp av en vurderingsmatrise, og gir konstruktive tilbakemeldinger som følges opp med digitale diskusjoner.
Studentene arbeider i små grupper i Zoom breakout-rom med å diskutere faglige problemstillinger, og kommer deretter tilbake til hovedrommet for å dele konklusjoner.
Faglærer oppretter en strukturert Discord-kanal hvor studenter kan stille spørsmål, dele ressurser og diskutere faglige temaer både synkront og asynkront.
Er følgende scenarier eksempler på læringstypen "Diskusjon"?
Scenario 1: Studentene deles inn i mindre grupper og blir tildelt tidsbegrensede oppgaver der de må komme frem til en felles konklusjon om et faglig spørsmål.
Scenario 2: Studentene ser en videoforelesning og svarer individuelt på refleksjonsspørsmål i en digital logg.
Scenario 3: Studentene skriver innlegg i et forum hvor de må svare på minst to andre studenters innlegg med kritiske spørsmål.
Diskusjon vs. samarbeid: Diskusjon handler om utveksling av ideer og argumenter, mens samarbeid innebærer at studentene sammen skaper et produkt. Når studenter debatterer ulike perspektiver på et tema, er det diskusjon; når de sammen skriver en rapport basert på diskusjonen, beveger de seg over i samarbeid.
Diskusjon vs. tilegnelse: Når en student lytter til en paneldebatt uten selv å delta, er det tilegnelse. Når studenten deltar i debatten ved å stille spørsmål og dele egne synspunkter, er det diskusjon. Det aktive elementet av idéutveksling definerer diskusjon.
Tenk på et kurs du underviser. Beskriv en aktivitet som hovedsakelig baserer seg på læringstypen "diskusjon":
Hvilke typer spørsmål fungerer best for å skape en god faglig diskusjon blant studentene dine?
Læring gjennom samarbeid omfatter hovedsakelig læringsformene diskusjon, øvelse og produksjon. Samarbeid baserer seg på undersøkelser og tilegnelse, og handler om å ta del i en felles kunnskapsbyggende prosess. Samarbeid skiller seg fra læring gjennom øvelse, fordi det nødvendigvis dreier seg om samarbeid og forhandling med likestilte medstudenter. Det skiller seg fra læring gjennom produksjon, fordi selv om det handler om produksjon, skjer dette gjennom diskusjoner og deling med andre.
Studenter jobber sammen over tid for å gjennomføre et forskningsprosjekt, der alle bidrar med ulike elementer og må koordinere sitt arbeid.
Studenter bruker et verktøy for å sammen skrive og redigere en tekst der alle kan bidra simultant.
Studentgrupper samarbeider om å løse et komplekst problem, der de må fordele roller, diskutere mulige løsninger, og sammen komme fram til og presentere en løsning.
En studentgruppe samarbeider om å skrive en faglig rapport i Word via Teams, der alle kan redigere dokumentet samtidig og bruke kommentarfunksjonen for å diskutere innholdet.
Studentene utvikler over tid en felles faglig ressurs i form av en Canvas Wiki, hvor de må bygge på hverandres bidrag, redigere eksisterende innhold og skape en sammenhengende helhet.
En studentgruppe bruker OneNote Class Notebook for å samle forskningsdata, dele relevante artikler, og bygge en felles kunnskapsbase som danner grunnlag for et gruppeprosjekt.
Er følgende scenarier eksempler på læringstypen "Samarbeid"?
Scenario 1: Studentene bruker Teams for å samskrive en rapport basert på et felles feltarbeid, der alle bidrar med ulike deler.
Scenario 2: Studentene holder hver sin presentasjon om ulike aspekter ved et tema, og gir hverandre tilbakemelding etterpå.
Scenario 3: Studentene jobber i Canvas-grupper der de sammen utvikler en Wiki med fagbegreper og eksempler relatert til kurset.
Samarbeid vs. diskusjon: Når studenter diskuterer et tema uten å skape noe sammen, er det diskusjon. Samarbeid innebærer at diskusjonen fører til et felles produkt eller en felles forståelse som alle har bidratt til å skape. Diskusjon er ofte en del av samarbeid, men samarbeid er mer enn bare diskusjon.
Samarbeid vs. individuell produksjon i gruppe: Når studenter deler opp arbeidet, jobber separat og så setter sammen delene til slutt, er det i realiteten ikke samarbeid i Laurillards definisjon. Ekte samarbeid innebærer felles beslutninger og kontinuerlig forhandling gjennom hele prosessen.
Tenk på et kurs du underviser. Beskriv en aktivitet som hovedsakelig baserer seg på læringstypen "samarbeid":
Hvilke utfordringer opplever du med samarbeidsaktiviteter, og hvordan kan du adressere disse?
Du har nå utforsket alle seks læringstyper i Laurillards Conversational Framework:
Refleksjonsspørsmålene du har besvart kan danne grunnlag for diskusjon i workshop-delen av kurset. Tenk på hvordan du kan variere og kombinere ulike læringstyper for å skape en mer engasjerende og effektiv læringsprosess for dine studenter.
I ABC Learning Design-workshopen vil du bruke disse læringstypene som byggeklosser for å planlegge og visualisere læringsdesignet for dine kurs.
